Sjamansonen anmeldt av Jørgen I Eriksson

Sjamansonen  kan betraktas som en lång och storslagen hyllning till shamantrumman  och trumresandet, uppdelad i korta kapitel. Den här boken är som en god vän  som man kan konsultera ofta och eftersom den är så laddad med innehåll ska man inte ta den i alltför stora tuggor.

NY BOK: ”Sjamansonen” er en bok om sjamanisme som en verdensarv, med samiske tradisjoner som utgangspunkt. Det er den første boken om samiske tradisjoner i et samtidsperspektiv, som en aktuell praksis. Her møtes lokalhistorie og åndelig kultur.

Det jeg underviser i er sjamanisme som en Verdensarv, med samiske tradisjoner som utgangspunkt. Sjamaens oppgave er å reise inn mellom verdenene for å finne kraft, skape healing og balanse og å nå ekstasen. Ekstasen gis til mennesker med rene hjerter. Visdommen tilhører Den Ene, den store Kraften med de mange navn.

Om man vil delta en en gruppe, melder man seg på til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Gruppene møtes to ganger årlig. Hvert møte har et hovedtema. Mellom samlingene har man en hjemmelekse. Neste gruppe starter opp 25 mai og avsluttes 29 mai. Gruppen holdes på Mesnabakken kurssenter ved Lillehammer. Et forløp inkluderer vanligvis 6 samlinger.

Sjamanteknikker fra mange stammer er i dag gjort tilgjengelig for allmenheten. Siden jeg arbeider med Verdensarven, har jeg hentet inspirasjon og kunnskaper fra mange hold. Min første erfaring med sjamanisme fikk jeg fra en samisk noaide. Seinere lærte jeg healingteknikkersom kom fra  mapuche-indianere fra Chile. Den første systematiske opplæring over tid fikk jeg gjennom "Core sjamanism" i California. Seinere har jeg studert med indianere fra  Nord- og Sør-Amerika og med hunasjamaner fra Hawaii. Jeg kjenner sjamaner fra alle kontinenter. Jeg arbeider med å spre kunnskaper om forskjellige tradisjoner.

Av Knut Fuglesteg 

For å lage seg en tromme kan det være greit å begynne med skinnet. Det er flere type skinn som egner seg. Samene brukte gjerne skinn av reinkalv eller simle som ikke hadde hatt kalv.