Sjamanens lys |
Er vi ikke som frø alle sammen, vi vokser fra jorden mot lyset, solens og månens lys, stjernenes lys og sjelens eget lys. Alt dette jeg kaller sjamanens lys i kropp og sjel. Dette lyset skinner innenfra og utenfra, det sees med åpne øyne og lukkede.
- Jeg svevde over deg i går, skriver en FB-venn fra Bergen til meg i Nittedal. - Fint, det var en fin dag for et lysende svev, svarer jeg. - Men jeg følte meg ikke helt i balanse... - Det var da det, slapp av nå. Ditt lys skinner gjennom. Jeg kjenner det leker over meg og rundt meg.. - Jeg føler det også, men det lente seg vel mye mot ditt lys. - Om du føler det slik, la det skje. Men det er egentlig ikke tilfelle. Det er ikke mitt eller ditt, det er verdens lys, vi flyter på det alle sammen, vi svever mot det. - Da ble det til hjelp for å lyse opp noe uavklart, en lengsel, skriver hun. - Slik hjelper sjelens lys oss alle videre, om vi slipper det til og ikke holder fast på det uavklarte. - Ja slik blomstrer vi, kommer det fra henne. - Ja, slik blomstrer vi. Vi vokser som frø fra jorda mot lyset, og blomstrer. Nå er vi oktoberblomster, men vi blomstrer sommer som vinter, i alle sesonger blomstrer vi. Selv den som ikke vet at man løftes fra jord mot lys får sin blomstringstid. Tiden er en båt som ikke kaster anker og den fører oss all mot vår blomstringstid. Every Warrior of the Light has at one time or another been lost in the darkness...and hurt himself deeply. Every Warrior of the Light is like a seed in the deep dark, always raises up, finding the sacred path home. Every Warrior of the Light know the will help others to shine, even if he knows it or not.. Everyone will be a Warrior of light, eventually.
ailo gaup Kommentarer (6)
sjamanens lys
skrevet av Lusia , October 21, 2010
Strålende
soleklar å inderlig varmende visdom takk som byr
ja sånn kan det gå
skrevet av O, October 26, 2010
altså
"å lene seg mot ailos lys er å lene seg mot verdens lys som alle sammen flyter på og svever mot" Ubalanse? neida, det "hjelper oss videre" JEEEEEEZZZ.... Skriv kommentar
|
Og kvinnen takket sin gode venn for de uendelig vakre ord,
og gikk så ut for å skinne i lag med solen.
Da kvelden kom, lekte vakre snøkrystaller over Bergen by.
Det er i sannhet tid for å blomstre